Kvinner etter overgangsalderen, eldre mennesker, personer med en familiehistorie med osteoporose, og de som har visse medisinske tilstander eller bruker spesifikke medisiner har høyest risiko.
Hva er osteoporose?
Osteoporose er en systemisk skjelettsykdom karakterisert ved nedsatt beinmasse og forringelse av beinvevets mikroarkitektur, noe som fører til økt skjørhet i skjelettet og dermed økt risiko for brudd. Bein er et levende vev som kontinuerlig brytes ned og bygges opp igjen. Ved osteoporose skjer denne balansen i ugunstig retning, der nedbrytningen overgår ny dannelsen av bein.
Årsaker og risikofaktorer
Risikoen for å utvikle osteoporose øker med alderen, og kvinner er spesielt utsatt etter overgangsalderen på grunn av fall i østrogennivået. Andre risikofaktorer inkluderer:
- Genetisk predisposisjon (familiær forekomst av osteoporose eller hoftebrudd)
- Lav kroppsvekt eller spiseforstyrrelser
- Mangel på kalsium og vitamin D i kostholdet
- Mangel på fysisk aktivitet
- Røyking og høyt alkoholforbruk
- Bruk av visse medisiner (f.eks. kortikosteroider over lengre tid)
- Visse medisinske tilstander (f.eks. revmatoid artritt, hypertyreose)
Symptomer
Osteoporose gir sjelden symptomer tidlig i forløpet. De første tegnene er ofte et brudd som oppstår etter et mindre fall eller slag. Vanlige bruddsteder inkluderer ryggvirvler, hofter, håndledd og skuldre. Ryggvirvelbrudd kan føre til plutselige eller gradvise smerter i ryggen, tap av høyde og en fremoverbøyd holdning (kyfose).
Behandling og forebygging
Behandling av osteoporose har som mål å redusere risikoen for brudd. Dette kan inkludere:
- Medisiner: Bisfosfonater er vanligste legemiddelgruppe, men det finnes også andre medisiner som østrogenbehandling (i visse tilfeller), denosumab, og anabole steroider.
- Kosttilskudd: Kalsium- og vitamin D-tilskudd kan anbefales dersom inntaket via kosten er for lavt.
- Livsstilsendringer: Regelmessig fysisk aktivitet, spesielt vektbærende og styrketrening, er avgjørende for å bygge og vedlikeholde beinmasse.
- Fallforebygging: Tiltak for å redusere risikoen for fall, som å fjerne hindringer i hjemmet, bruke sklisikre sko og trene balanse.
Forebygging er nøkkelen. Fra ung alder bør man sikre et tilstrekkelig inntak av kalsium og vitamin D gjennom et balansert kosthold. Regelmessig mosjon, unngåelse av røyking og et moderat alkoholinntak er også viktige forebyggende tiltak. Regelmessig legekontroll kan være aktuelt for personer med økt risiko.